Starten av januar har vært preget av mye vær her på Vestlandet. Heldigvis finnes det ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Vi har vært ute i både regn, snø, haggel og mye vind. Barn og voksne har hoppet i x-antall sølepytter, vi har sklidd bortover på isen og vi har prøvd å hakke oss gjennom frosten i sandkassen.
Fint om alle kan sjekke at klærne som sendes i barnehagen er merket med navn, for etter utelek er det ofte mange votter og luer som tas av, og det er ikke alltid like lett å huske hvem som tilhører hva dersom det ikke er merket. Barna vokser også veldig fort, så av og til kan det være lurt å se gjennom skifteklær og sko for å se om de er i rett størrelse, eller om de må byttes ut. 

Denne måneden har vi også brukt mye tid på tilvenning. Vi ser at alle barna har godt av faste og trygge rammer som fører til trygghet og utvikling. Dette kjenner dere nok til hjemmefra også, at barna er mer mottakelige for beskjeder fra oss voksne dersom de vet hva som forventes av dem. Barna trenger gode rutiner og rammer. 

Vi har begynt et temaarbeid om Skinnvotten på begge avdelingene denne måneden, som vil fortsette ut i februar. Gjennom Skinnvotten får vi frem mange gode samtaler om vennskap og deling, vi er innom realfag med antall, størrelse og begreper som stor, mindre, størst. Vi får også kjennskap til forskjellige dyr og deres naturlige habitater, samt det er veldig språkstimulerende å jobbe seg gjennom eventyr på denne måten. Etter samling om Skinnvotten har vi satt frem de forskjellige dyrene fra eventyret på lunsjbordet og tar med oss de gode samtalene fra samlingen og ut til matsituasjonene. Her får alle deltatt på sine premisser og vi får samtaler i mindre grupper også. 

Ellers ser vi at leken har utviklet seg mye i løpet av de siste månedene. De eldste har gått fra å leke vedsiden av hverandre, til å leke sammen med andre barn. Gjennom leken får barna gode erfaringer med turtaking og de får utviklet sine sosiale ferdigheter. Barna er også veldig gode til å leke på tvers av avdelingene, særlig ute etter lunsj når de andre barna hviler. De leker på tvers av småbarnsavdelingene, men de blir også inkludert i leken til de eldre barna. 

I januar fikk vi endelig begynt med turene for de eldste barna igjen. Barna gledet seg veldig til å dra på tur i skogen igjen. Her får barna utfoldet seg på en helt annen måte enn når vi drar på tur avdelingsvis og har med oss vogner til de minste. Her får vi utforsket mer av skogen og øver oss i større grad på å komme oss frem i ulendt terreng. Dette styrker motorikken til barna, og de får øvd seg mer på å gå tur før de begynner på stor avdeling til høsten. Vi ser også at dette styrker vennskapet på tvers av avdelingene, og at overgangen fra liten til stor avdeling blir mindre. De kjenner flere ansikter som begynner samtidig som dem selv. 

I februar fortsetter vi som nevnt med eventyret om Skinnvotten. Vi drar eventyret inn i samling, formingsaktiviteter, lekegrupper og turene våre. Barna skal få oppleve eventyret både gjennom fortelling med figurer, høytlesing fra bok, leke og dramatisere seg gjennom eventyret og ved hjelp av lydbok under fruktmåltider.